Kanan er en norsk familiebedrift.
Det bidrar til å sikre leveranser og kontinuitet, som kundene etterspør.
Den som startet KANAN AS i 2018, var Odd Gunnar Haug.
Han ville bygge butikk igjen «for tredje gang«. Denne gang bestemte han seg for heller å «bygge selv». Etter ett år var butikken vokst til å bli Gull partner hos Adobe, og i 2022 og 2023 ble bedriften kåret av Dagens Næringsliv som Gasellebedrift. Drøye 3000 bedrifter her i landet er Gasller – eller sagt på en annen måte; drøye 1,5% av landets bedrifter er Gaseller. Disse gasellebedriftene sto for så mye som 47% av alle nye arbeidsplasser skapt de siste 3 år. (Neste mål må være seriegaselle – dette er det kun 200 bedrifter som oppfyller – dvs. 8 år på rad med gasellevekst – som betyr at man klarer over 26% årlig vekst over tid.)
Styret i KANAN består av:
Lars Henrik Haug, Ole Kristian Haug og daglig leder: Odd Gunnar Haug. Mer om styret i KANAN. Litt om Adobe historikken vår: Adobe røttene til Kanan strekker seg langt.
Første gang Odd Gunnar bygde Adobe butikk fra scratch, var i 2003 – hvor han startet i Inmeta Licensing, som ansatt nummer 10. Noen år senere var Inmeta vokst til å ha over 60% markedsandel på Adobe i det Norske markedet. I 2011 skiftet han beite, og startet i ATEA. Denne Adobe forretningen vokste, slik at han mottok pris som «Adobe EMEA Partner of the year» – i 2015. Dvs. beste partner i Europa, Midt-Østen og Afrika. Ved siden av jobb, så har Odd Gunnar også vært god til å skyte, ikke bare som gardist. Det beste resultatet er nok fra han som best skytter fra bedriftsserien på Nordbytun, ble best i Østlandsmesterskapet.
Historikken bak KANAN navnet:
Kanan er også navnet på ett slåtteland i Vassfaret som har hatt noen forskjellige navn som Canan, Kanaen og Kanaan, som Odd Gunnar har arvet fra sine forfedre. Mange av bildene på web-sidene er hentet fra dette området, og bakover i tid ble dette eid av Nedre Vee gård i Flå, hvor inngiftede morfar stammer fra, og her kan man følge røttene tilbake til kirken i Flå som måtte flyttes for å unngå storflommen, og et Hov som ble funnet der kirken en gang var blitt reist – altså videre tilbake i tid til Vikingene om man ønsker en lang lang reise.
Far Ole Haug, var driftssjef i Oppegård kommune. Han var den ansvarlige bak overgangen fra luftsstrekk, til at alle nye prosjekt i kommunene ble basert på nedgravde strømledninger, som førte til finere boligområder for innbyggerne. Han var også svært aktiv i forhold Jakt og Fiske – og skyting. Han sto bak byggingen av skytebane på Nordbytun, der Odd Gunnar senere hevdet seg, han var ansvarlig for dugnadsgjengen som bygde lysløyper i kommunen i tillegg til mye aktivitet for skigruppa, og han var flere år formann i Oppegård Jeger- og fiskerforening. Han var primus motor for dugnadsgjengen som bygde lerduebanen i kommunen, og fikk denne oppkalt etter seg – OleHaug-banen. Ole var også æresmedlem i Norges Jeger- og Fiskerforbund – og Jakt og Fiske oppsynsmann som følge av mange prosjekter for fremme av allmennhetens Jakt og Fiske interesser. Et svært viktig prosjekt var nok laksetrappa i Gjersjøelva, som var viktig for å føre Laks og Sjøørretten tilbake til Oslofjorden. Som ung var han god til å løpe – kvalifiserte seg til NM på 3000 og 5000 meter.
Kanan ble igjen arvet fra morfar Gunnar Haugen. Gunnar var tidligere gardist i HMKG. Han deltok også i kamper under andre verdenskrig i Valdres. Han var tilknyttet base-ELG i Vassfaret som «jeger» under krigen. Herfra organsierte hjemmefronten opplæring og uttransportering av våpen, for å mobilisere hjemfrontstyrkene og sette de istand til å sette Norge fritt igjen fra Nazistene. Gunnar var småbruker og fangstmann som levde av det jakt- og fiske kunne spe på med i tillegg til jordbruket. Han var sprek til å gå på ski, hoppe på ski og gå i fjellet, så svigersønn som var 25 år yngre, lengre og kvalifisert for NM, klarte ikke å holde følge. I arbeidet under krigen så var «Kvarmebutikken sentral», en liten landhandel der hjemmefrontsoldatene var innom for å få forsyninger. Landhandelen ble bygd før krigen av oldefar, på en tomt fra tippoldefar.
Til krigen ble Kanan eid av oldefar Levor Andersen Haugen sin bror Kristaffer, som utvandret til USA i 1907, og som kom tilbake til Norge i 1932. Han hadde ikke arvinger, så i 1944 arvet morfar Gunnar, Kanan fra broren til hans svigerfar. Oldefar utvandret også til USA – sammen med i tur og orden alle hans 5 søsken. Men oldefar som nest eldste vendte tilbake til Norge og overtok farsgården. Oldefar drev med yoga lignende øvelser, og kunne også stå på hodet helt til det siste.
Ut fra det vi vet så langt, så er den som har hatt Kanan lengst, tippoldefar Anders Johnsen Haugen, som beholdt KANAN som sentralt midtpunkt i Vassfarskogen i 1882 når han måtte selge skogen. Han var skogsbestyrer og fløtebas i Vassfaret, og var også ansvarlig for tømmerfløtning fra Vang i Valdres og ned til Sperilen. Han var bare 32 år gammel, når den andre eieren av Vassfarskogen hadde gått konkurs, og tippoldefar måtte selge sin halvdel av skogen, men fikk beholdt halve KANAN i tillegg til bl.a. jakt og fiskerettigheter. Han eide KANAN fra 1882 til 1925, når denne ble overført til neste generasjon.
… videre til Goplerud og innføring av speiderbevegelsen i Norge…
Når man prøver å sette seg inn i alle utfordringer som forfedrene har blitt utsatt for i sine perioder, og hvor arbeidsomme de har vært på sine «vakter», så er utfordringene man opplever som Gründer i Norge idag, bare «peanuts». Det er bare å stå opp hver morgen, møte utfordringene, og «bite tennene sammen», og «bygge videre – stein på stein». Mer om forfedrene er også å finne på «Vatneberget«.
Bak forretningsmenn som lykkes, står det gjerne dyktige og tålmodige kvinnfolk!!
Vi prøver å finne frem til den beste løsningen for kundene våre, og opplever at den tillit kundene gir oss, og det fokuset vi har på å lete etter beste løsning for kunde – og opptre som den leverandøren vi selv ønsket oss når vi var og fortsatt er kunde selv — det betaler seg over tid.