Adobe lisenser
I 2003 ville Odd Gunnar forsøke noe nytt. Ferden gikk fra lisens innkjøp og SAM-løsninger i store Orkla med 36.000 ansatte og over 100 datterselskaper i inn og utland, til «bitte lille» Inmeta Licensing med kun 10 ansatte. Inmeta hadde så langt kun levert Microsoft lisenser.
Odd Gunnar ble ansvarlig for å utvide porteføljen med bl.a. Adobe lisenser, Symantec og Veritas, og hele «butikken» måtte endres for å gjøre denne utvidelsen mulig. Etter 5 år hadde de vokst fra 0 til 62% markedsandel på Adobe, og var blitt 450 ansatte. Mot slutten av perioden i Inmeta og ved fusjonen med Crayon, så hadde Odd Gunnar produsentansvar for over 20 programvareprodusenter.
Et kjapt søk på Doffin etter at Kanan ble etablert viste at det var bare 2 tilbydere av Adobe lisenser med avtaler med det offentlige Norge, dette til tross for at det var over 150 små og mellomstore lisensforhandlere her i landet. Man ser det på mange områder i samfunnet, at når en eller noen få aktører blir for store og sterke, så taper forbrukerne på dette etter litt tid. For å opprettholde ett godt kompetansenivå, rask respons, og hjelpsomme tilbydere, er man avhengig av flere tilbydere og en sunn konkurranse.



Microsoft avtale #2
Odd Gunnar har jobbet med lisenser lenge. Det startet med at han ble ansatt som IT-konsulent i Orkla, og fikk i oppdrag å lage en database løsning for ansatte ved hovedkontoret. Løsningen ble utviklet og satt i drift, og de trengte lisenser for å dekke opp for den planlagte bruken. Microsoft var knapt etablert, og det var kun en distributør som forsynte det Norske markedet med lisenser.
Overraskelsen var stor da de ringte fra resepsjonen og kunne fortelle at det var en pall som ventet i resepsjonen. Odd Gunnar stakk ned, og måtte ha en jekketralle, for å frakte de 45 lisensene – som var pakket i esker sammen med disketter (media med programvaren) og manualer (tykke bøker som beskrev produktene). En eske, en lisens og manualer, for hver bruker av databasen. Dette resulterte i at Microsoft ble kontaktet, og Select avtale nummer 2 i Norge ble inngått. Sener ble han IT-sjef, og sto for innkjøp av HW og SW, i tillegg til ansvar for drift av hovedkontoret med noen spesialavdelinger og Orkla Media.


Kanan navnet kommer fra
.. et lite slåtteland som utgjorde kjernen i selve Vassfarskogen, en del av Veeskogen, og ble skilt ut med eget bruksnummer av tippoldefar i 1882. Foreldrene til Odd Gunnar overtok stedet i 1976.
Far som æresmedlem i Norges Jeger og Fiskerforbund, og formann i Oppegård Jeger og fiskerforening, hadde mange prosjekter i ilden. Han gjorde en avgjørende innsats for å få gjenreist den gamle seterbua i Kanan som jakt og fiskebu. Et viktig prosjekt han bidro til var laksetrappa ved Ljansbruket som var viktig for til å få sjøøretten tilbake i Oslo-fjorden.
Vassfarskogen har tidligere tilhørte Nedre Vee gård i Flå, hvor morfar stammer fra. Historisk sett het gården som hadde kirken, eller før den tid Vikingenes hellige hov, for Vee. Flå ligger i Hallingdal, mens KANAN grenser inn til Sør-Aurdal i Valdres/Innlandet, midt i Sør-Norge.



Base-ELG forsyninger
I 1944, spilte «Kvarme-butikken» en viktig rolle i forsyningene til MILORG og hjemmefrontstyrken som etablerte seg i Vassfaret og Base-ELG på motsatt side av Aurdalsfjorden for KANAN.
Mer enn 1000 flydropp ble sluppet over Vassfaret og så godt som alle involverte menn og kvinner klarte å ta med seg sine historier i graven. Det var den gang som nå enkelt å se frontene, men krevende å avsløre kjeltringene og forstå involverte 3 parter, og deres skjulte agendaer. («Ebony and Ivory»)
Det ble ikke enklere av at en organisasjon som NS tok flagg og symboler fra religiøse grupper og andre – og satte gruppene opp mot hverandre.
Morfar som jeger i hjemmefronten overtok Kanan i 1944, og hadde god kontakt med forsyningslederen deres som også eide en del av Vassfarskogen. Forsyningslederen organiserte distribusjon av våpen til norske hjemmefrontsoldater med «knottefyrt» lastebil.
«Kun de som skulle vite noe, fikk vite noe».



Norge ett fritt land
Salg av Vassfarskogen fant sted på slutten av 1800 tallet. Det var tøffe tak, og skogen med mer ble solgt fra gården. Tipptippoldefar kjøpte skogen (for 6 generasjoner siden), hvorpå tippoldefar overtok halve skogen, og en onkel den andre halvdelen.
Tippoldefar som var tømmerbas og ansvarlig for fløtning, valgte mens Norge fortsatt var underlagt Sverige (1814-1905) å selge halve skogen, men beholdt mange rettigheter i Kanan. Han hadde selv 6 barn, som alle reiste til USA, 2 vendte senere tilbake til Norge.
I 1905 når Norge ble løsrevet fra Sverige, og samtidig som at oldefar kom tilbake fra USA, så fikk han en tomt skilt ut fra farsgården, og bygde en butikk – senere kjent som «Kvarme-butikken». Han drev denne noen år, til han solgte og overtok farsgården.




Bjørnen og kirken
I 1770 under storflåmmen i Flå, holdt kirken på å gå med i storflommen, og det ble senere besluttet at kirken måtte flyttes til sikker grunn i Flå. Da oppdaget de at kirken var bygd på toppen av et gammelt hov fra Vikingetiden. Kirken sto på det som var Nedre Vee sin grunn, eller grunn til de som også eide Kanan i Vassfaret.
Flå er stedet der Olav Thon har etablert Bjørneparken, slik at dagens unge får oppleve Bjørn, Ulv og Gaupe, sammen med Elgen og andre ville dyr fra den Norske faunaen. Han har også gitt betydelige bidrag til Turistforeningen med turisthytter også i Vassfaret som slektninger forvalter.
Odd Gunnar har støtt på Bjørnen 3 ganger i Vassfaret de siste årene, og håper at han snart får nytt besøk igjen.


